Jeg er lykkelig. Jeg elsker livet mitt akkurat nå, og jeg håper at det fortsetter. Dagene har blitt fylt med det ene og det andre, og for hver eneste dag som går, vil jeg bare oppleve enda mer. Mennesker jeg har savnet, personer som betyr mye for meg og kjærlighet jeg har lengtet etter har funnet tilbake til meg, og det er herlig.
Noe jeg har tenkt en del over, er at jeg må sette mer pris på de vennene jeg har. Jeg snakker ikke om de jentene som skriver til meg på facebook og tror at vi er bestevenner, jeg snakker om de jeg virkelig elsker. De jeg ikke kan tenke meg et liv uten, og de som alltid stiller opp for meg, uansett grunn. Hvor mange finnes det egentlig av dem? De vennene jeg hadde for to år siden, har forsvunnet. Det er så mange der ute jeg gjerne ville hatt tilbake i livet mitt, men hvordan skal jeg klare det? Når ekskjæresten din, som du var sammen med for to år siden, ringer og spør om du vil bli med ut på middag, hva skal jeg egentlig svare? Skal jeg være ærlig og si at jeg har lyst, selvom jeg hadde blitt rød som en tomat og sikkert ikke klart å snakke hele kvelden, eller skal jeg lyve og si at jeg er syk, og utsette det?
Det er så mange ting i livet jeg er usikker på, og som jeg ikke vet hvordan fungerer. La oss si at du møter denne gutten, venn eller kjærste, og drar ut med han. Dere snakker om alt mellom himmel og jord, dere ler og han får deg til være den virkelige deg. Han kysser deg, du kysser tilbake, og alle som sitter rundt tror at dere bare er et tilfeldig kjærestepar som spiser lunsj. Følelser kommer tilbake, og du kjenner at du får sommerfugler i magen når du skal legge deg kvelden etter. Du vet innerst inne at han er verdens største drittsekk, det har du allerede opplevd, så hvorfor møte han igjen? Hvorfor skal jeg repitere den hendelsen i livet mitt som fikk meg til å miste følelser for alle, som fikk meg til å gråte ut all væsken i kroppen, når du vet at du blir forelsket på nytt. Hva er det jeg liksom skal gjøre nå da, vente til han ringer meg, eller tenke at det finnes fler fisk i havet?
Opp i alt dette kjærlighetsdramaet mitt, er jeg lykkelig. Jeg, Nora er lykkelig for første gang på lenge, og jeg elsker det. Selvom jeg er forelsket i en person jeg verken vil eller kan like. Han har ikke tatt telefonen i hele dag, så vet du hva? Jeg vet hva, jeg gir opp.

Den siste uken har vært fantastisk. Selvom jeg aldri har sett så sliten ut som jeg gjør for tiden, har jeg opplevd utrolig mye. Jeg har fått tilbud jeg ikke har klart å sagt nei til, jeg har fått til masse og jeg har fått kontakt med en hel masse kule folk som kan hjelpe meg videre i livet.
Jeg har lenge følt meg som en skygge som har fulgt etter andre mennesker, jeg er ikke den skyggen lenger. Jeg er ikke den jenta som alltid skulle tenke over hva andre syntes. Det er fint å kunne gå ut, og tenke at det andre mener om utseende ditt, ikke interresserer deg. Ikke i det hele tatt. Problemet ditt er ikke gutter lenger, det er andre ting. Det finnes millioner av saker jeg må foreta meg hver dag, planer jeg må ordne og mål jeg må oppnå – og gutter er ikke innblandet. De har laget nok problemer for meg gjennom årene, hvis han er der ute et sted, er det han som får komme til meg. Jeg skal ikke rote meg opp i fler som bare vil meg vondt.